Sudoku i sin moderne form ble oppfunnet av Howard Garns, en amerikansk arkitekt, og først publisert som «Number Place» i Dell Pencil Puzzles and Word Games i mai 1979. Det japanske forlaget Nikoli tok det med til Japan i 1984 under navnet «Sūji wa dokushin ni kagiru», og navnet ble forkortet til Sudoku. Det ble en verdensomspennende bølge etter at The Times i London begynte å trykke det 12. november 2004. Datoene og navnene nedenfor kommer fra kildene som er nevnt på slutten av hver del.
Howard Garns (1905 til 1989), en pensjonert arkitekt fra Connersville i Indiana, utformet oppgaven vi nå kaller sudoku. Den dukket opp som «Number Place» i Dell Pencil Puzzles and Word Games i mai 1979, på et 9x9-brett med 9 bokser på 3x3 og regelen om at 1 til 9 står én gang i hver rad, kolonne og boks.
Dell trykte ingen signatur. Oppgaveredaktør Will Shortz kom frem til opphavet i 2005: Garns' navn sto oppført blant bidragsyterne bare i utgavene som inneholdt Number Place. Garns døde i 1989 og opplevde aldri bølgen.
Garns bygde på eldre ideer. Leonhard Euler studerte latinske kvadrater i det 18. århundre, brett der hvert symbol står én gang i hver rad og kolonne, uten bokser og uten løsing. I Frankrike trykte avisen Le Siècle et magisk 9x9-kvadrat med 3x3-delkvadrater 19. november 1892, og La France finpusset det i 1895. Ingen av dem var oppgaven vi spiller i dag, fordi ingen kombinerte regelen om rad, kolonne og boks i én løsbar oppgave. (Kilder: Wikipedia-artiklene «Sudoku» og «Howard Garns», som viser til Will Shortz' identifisering av Garns i 2005.)
Sudoku er kort for den japanske frasen «Sūji wa dokushin ni kagiru», som betyr «sifrene må være enkle». Hele frasen ble oppgavens japanske tittel da Nikolis president, Maki Kaji, introduserte den i april 1984. Han forkortet den så ved å ta det første kanjitegnet fra hvert sammensatt ord: sū (数, tall) og doku (独, enkelt eller alene), som ga 数独, Sudoku. Navnet beskriver regelen: hvert siffer står én gang i sin rad, kolonne og boks.
Nikoli satte også sine egne standarder for oppgaver: gitte ruter plassert symmetrisk og én enkelt løsning per oppgave. Matematikken bak sudoku forklarer hvorfor en entydig løsning krever et minimumsantall gitte tall. (Kilder: Wikipedia «Sudoku»; Nikolis historie slik den gjengis der.)
| År | Hendelse |
|---|---|
| 1780-årene | Leonhard Euler studerer latinske kvadrater |
| 1892 | Le Siècle trykker et magisk 9x9-kvadrat med 3x3-delkvadrater |
| mai 1979 | Howard Garns' «Number Place» dukker opp i Dell Pencil Puzzles and Word Games |
| april 1984 | Nikoli publiserer det i Japan som «Sūji wa dokushin ni kagiru», senere Sudoku |
| 1997 | Wayne Gould finner en sudokubok i en bokhandel i Tokyo |
| 12. november 2004 | The Times i London begynner å publisere sudoku |
| 2005 | Will Shortz identifiserer Garns som oppfinneren |
| 2006 | Første verdensmesterskap i sudoku |
Wayne Gould, en newzealender og nylig pensjonert dommer fra Hongkong, fant en sudokubok i en bokhandel i Tokyo i 1997. Han brukte omtrent 6 år på å skrive programvare som kunne generere oppgaver, og overtalte så The Times i London til å trykke dem. Den første Times-oppgaven kom 12. november 2004, og andre britiske og internasjonale aviser fulgte i løpet av måneder. (Kilde: Wikipedia «Sudoku».)
Sudoku lever nå i aviser, bøker, apper og på nettsteder, og konkurranseløsing har vokst til en organisert sport med verdensmesterskapet i sudoku, først holdt i 2006. Oppgavedesignere fortsetter å finne opp varianter som endrer rutenettets regler, for eksempel killer-bur eller større brett. For å begynne å spille, les slik spiller du sudoku og velg en Lett oppgave på hovedsiden. Nysgjerrig på den andre ytterligheten? Se de vanskeligste sudoku-oppgavene, eller spør om sudoku er bra for hjernen.